Dette er et tankeeksperiment som setter dagens matpriser i perspektiv.
En vanlig familie på fire
La oss ta utgangspunkt i en typisk norsk familie med to voksne og to barn.
Et månedlig matbudsjett på mellom 10.000 og 15.000 kroner er ikke uvanlig, avhengig av alder på barna, bosted og handlemønster.
Hvis matprisene øker med 10 prosent, betyr det:
- Matbudsjett på 10.000 kr → +1.000 kr per måned
- Matbudsjett på 15.000 kr → +1.500 kr per måned
På årsbasis tilsvarer det:
- 12.000 kroner ekstra
- 18.000 kroner ekstra
For mange familier er dette penger som ellers kunne gått til ferie, fritidsaktiviteter eller sparing.
Når blir prisøkningen ubetydelig?
Økonomer bruker ofte andelen av inntekten som går til en bestemt utgift.
La oss se på ulike husholdningsinntekter.
Familieinntekt: 700.000 kroner
Merkostnad på 18.000 kroner i året utgjør:
2,6 % av årsinntekten
Dette merkes godt i økonomien.
Familieinntekt: 1 million kroner
Merkostnad på 18.000 kroner utgjør:
1,8 % av årsinntekten
Fortsatt merkbart for de fleste.
Familieinntekt: 2 millioner kroner
Merkostnaden utgjør:
0,9 % av årsinntekten
Her begynner prisøkningen å bli mindre synlig i hverdagen.
Familieinntekt: 5 millioner kroner
Merkostnaden utgjør:
0,36 % av årsinntekten
På dette nivået vil mange knapt merke forskjellen.
Den praktiske testen
En enkel tommelfingerregel er:
Hvis du må:
- Endre handlemønster
- Kutte andre utgifter
- Tenke over tilbud
- Velge billigere produkter
...da bryr du deg fortsatt om matprisene.
Hvis du derimot:
- Tar det du vil ha uten å sjekke pris
- Handler uten handleliste
- Ikke legger merke til totalsummen på kvitteringen
...har matkostnadene sannsynligvis blitt en svært liten del av økonomien.
Hvor mye koster prisforskjellene mellom Norge og Sverige?
Her blir regnestykket interessant.
Anta at en familie bruker 14.000 kroner i måneden på mat i Norge.
Hvis samme handlekurv kan kjøpes 20 prosent billigere i Sverige, sparer familien:
- 2.800 kroner per måned
- 33.600 kroner per år
Ved 30 prosent forskjell:
- 4.200 kroner per måned
- 50.400 kroner per år
For mange familier tilsvarer dette:
- En sydenferie
- Nye vinterdekk
- Flere måneders boliglån
- Store deler av et strømregnskap
Millionærene bryr seg også
Mange tror at høy inntekt automatisk betyr at man ikke bryr seg om priser.
Virkeligheten er ofte motsatt.
En rekke undersøkelser viser at personer med høy formue ofte er svært bevisste på hva de betaler for varer og tjenester. Forskjellen er at de ikke må spare penger, men velger å gjøre det.
Det handler derfor ikke bare om hvor rik du er, men om hvordan du tenker om penger.
Så hvor rik måtte du vært?
Hvis matprisene skal være så ubetydelige at en økning på flere tusen kroner i året ikke påvirker økonomien i nevneverdig grad, må husholdningen trolig opp i en samlet inntekt på mellom 3 og 5 millioner kroner årlig.
For de fleste nordmenn er virkeligheten en annen.
Derfor fortsetter mange å:
- Følge med på tilbud
- Sammenligne priser
- Handle i Sverige
- Planlegge innkjøpene bedre
Når handlekurven blir dyrere år etter år, er det ikke rart at prisbevissthet har blitt en folkesport.
Du trenger sannsynligvis ikke være millionær for å klare deg godt i Norge. Men skal matprisene bli så ubetydelige at du aldri trenger å tenke på dem, må inntekten opp på et nivå de færreste husholdninger har. For resten av oss kan prisforskjeller mellom butikker, kjeder og land utgjøre titusenvis av kroner hvert eneste år.